Fellesløysingar

Bruk av fellesløysingane i perioden 2021-2023

Altinn autorisasjon – førespurnader

Fellesløysingane frå Digdir hadde stabil drift gjennom heile året med jamn og aukande bruk. Parallelt med drift og forvaltning av løysingane pågjekk eit omfattande moderniseringsarbeid. Ein av dei viktige milepælane i 2023 var flytting av dei aller fleste offentlege tenestene som brukar ID-porten over til ny teknisk plattform. Prosjektet, som berører heile eID-infrastrukturen, blir avslutta i 2024 og den gamle ID-porten blir slått av.

Parallelt var det høg utviklingstakt også på den nye Altinn 3-plattforma gjennom året. Den nye arkitekturen er sikrare og langt meir fleksibel enn Altinn II og møter framtidas behov for ei digital tenesteproduksjonsplattform. Tenester som nyttar Altinn II i dag kan reetablerast på den nye plattforma innan juni 2026.

Mål

Digdir hadde følgande delmål for fagområdet fellesløysingar i 2023:

1. Delmål 1: Stabil og sikker drift av direktoratets fellesløysingar.
2. Delmål 2: Auka bruk av Digdirs fellesløysingar.
3. Delmål 3: Direktoratets beslutning om eventuelle nye fellesløysingar og ny funksjonalitet i eksisterande fellesløysingar, skal vere forankra i brukarbehov, og finansiering må vere avklart i forkant.
4. Delmål 4: Progresjon i overføring av tenester frå Altinn II til Altinn 3.

Resultat

Delmål 1: Sikre stabil og sikker drift av direktoratets fellesløysingar

Alle løysingane vart drifta stabilt gjennom året, med ei gjennomsnittleg oppetid som er innafor krava på årsbasis. Også i 2023 var det retta eit høgt antal digitale angrep mot ein del av Digdir sine tenester. Hendingane har ikkje medført avvik når det gjeld sikkerheit i fellesløysingane eller krava til oppetid.

Moderniseringa av ID-porten-plattforma bidrar til at Digdir leverer sikre og robuste fellesløysingar på eID-området til offentleg sektor. Den nye plattforma er i drift og dei aller fleste tenestene var migrert over ved utgangen av 2023. Plattforma leverer betydelig høgare ytelse, og den set oss i stand til å handtere sikkerhetshendingar betre gjennom meir omfattende overvaking, loggverktøy og ei meir robust plattform.

Altinn II, Altinn 3 og datadelingsprodukta har levert på mål 1 i 2023. Altinn II bygger på utdaterte produkt og må avviklast innan sommaren 2026. Parallelt skal Altinn 3 realiserast gjennom eit omfattaande moderniseringsprosjekt som også skal sikre at dette skjer med eit minimum av driftsforstyrringar.

Delmål 2: Auka bruk av Digdirs fellesløysingar

Både antal verksemder (kundar som har signert bruksvilkår for offentlege verksemder) og tenester* som bruker fellesløysingane auka frå 2022 til 2023. Auken i innloggingar i ID-porten heldt fram, og tilsvarande utvikling gjaldt bruken av Maskinporten, Altinn, eInnsyn, eSignering og Elma. Auken i bruken av eFormidling skuldast at det vart teken i bruk ny transportinfrastruktur for meldingformidling til digital postkasse til innbyggar, kombinert med vekst i både brukarar av digital postkasse og masseutsending av digitale valkort i 2023. Kontakt- og reservasjonsregisteret er som einaste fellesløysing oppført med ein liten nedgang. Grunna overgang til ny plattform manglar fullstendig talgrunnlag for registeret for september månad 2023.

Altinn Autorisasjon hadde ein vekst på 61 % i 2023, noko som understrekar at dei digitale fellesløysingane blir stadig meir sentrale i tenesteproduksjonen og oppgaveløysinga i offentleg og privat sektor.

Tenesteeigarane tok i aukande grad i bruk Altinn 3. Det vart sendt inn 3 017 137 skjema ved hjelp av Altinn 3, ein auke på 88,4 %. Det er også stadig fleire som nyttar Altinn Studio for å lage og utvikle tenestene.

Årsstatistikken viser at Maskinporten som vart lansert i 2019, har etablert seg som ei viktig nasjonal løysing som dekker felles behov. Fleire tilbydarar og brukarar av data tek i bruk løysinga. Maskinporten bidrar slik til meir effektiv deling av data på tvers av offentlege og private verksemder. Det er fleire gode eksempel på at deling av data gir betydelege gevinstar. Offentleg sektor utvekslar data for å effektivisere og skape betre tenester for innbyggarar og næringsliv. Det er også vellukka samarbeid t.d. med finanssektoren der pågåande prosjekt har skapt verdiar for 22 milliardar kroner.

Nasjonale fellesløysingar

Transaksjonskostnader i Altinn

Årsstatistikk 2023 for fellesløysingane som Digdir har ansvar for

Delmål 3: Direktoratets beslutning om eventuelle nye fellesløysingar og ny funksjonalitet i eksisterande fellesløysingar, skal vere forankra i brukarbehov, og finansiering må vere avklart i forkant.

Veksten i bruk av fellesløysingane gir betre kvalitet og reduserte kostnader i forvaltninga. Nytte- og kostnadsanalysar utført av Oslo Economics viser at bruken av fellesløysingane gir vesentlege gevinstar. I 2023 ga bruken av løysingane ein nettogevinst på omlag 970 millionar kroner. I tillegg kjem dei betydelege gevinstane som Altinn gir. Gevinstane inneber m.a. spart tidsbruk i offentlege verksemder, sparte portokostnader, sparte transaksjonskostnader og andre fordelar som kjem med stordrift. I tillegg skaper løysingane kvalitative gevinstar som t.d. betre brukaroppleving som ikkje er talfesta.

Samarbeid og dialog

Gjennom Styringsrådet samarbeider Digdir med eit breitt utval av kundar om utviklingsplanar, strategiar og vegkart for fellesløysingane. Det er etablert produktråd for grupper av produkt som operasjonaliserer arbeidet vidare. Samstundes blir det gjort eit marknads- og innsiktsarbeid mot kundar, leverandørar og brukarar som sikrar gode beslutningsgrunnlag.

Med bakgrunn i manglande finansiering og nødvendig prioritering av modernisering av eID-infrastrukturen og Altinn 3, har utviklingsaktiviteten på fellesløysingane vore vesentleg redusert i 2023.

Digdir jobbar spesielt aktivt med å forsterke det faglege utviklarmiljøet som gir viktige bidrag til utviklingstakten på fellesløysingane og rikare funksjonalitet som igjen gir kraft i digitaliseringa av forvaltninga. I samarbeid med NORAD og Digital Public products-alliansen (DPGA) arbeider vi med å løfte Altinn fram som eit internasjonalt fellesgode.

I eit samarbeidsprosjekt med Skatteetaten og Brønnøysundregistera har Digdir løfta fram data.norges begrepsregisteringsløysing. Løysinga er i produksjon og bidrar til at alle offentlege verksemder som nyttar denne katalogtenesta har prosess-støtte tilgjengeleg. Løysinga er finansiert med midlar og ressursar frå partane og dekker eit behov som alle verksemder i offentleg sektor har, og som er sentralt for å utløyse verdiane av data som offentleg sektor forvaltar.

Digdir har også i 2023 jobba aktivt med DSOP (Digital Samhandling Offentlig og Privat) og ulike samarbeidsforum knytta til datadeling, realisering av tenester rundt livshendinga dødsfall og arv og tenesteeigarar. Det har vore tett samarbeid med Barne- og familiedepartementet, Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark, KS og Virke. Gjennom ulike perspektiv har vi fått synleggjort nye behov inn mot fellesløysingane og behov for samarbeid på tvers.

eID til flyktningar

Som følge av krigen i Ukraina fekk Digdir i oppdrag å etablere ei løysing for utstedelse av eID til ukrianske flyktningar som kom til Noreg. Målet var å sikre at flyktningane fekkk effektiv og trygg tilgang til viktige offentlege tenester. Det vart inngått avtale med Buypass om å utferde eID på nivå «høgt», saman med utferding av MinID til dei som ikkje kvalifiserte til eID frå Buypass. Gjennom 2023 var tal bestillingar relativt stabilt. Ordninga er avvikla frå 1. januar 2024 sidan det ikkje er tildelt midlar for vidare drift.

Innovasjon og pilotering

Digdir har hatt samarbeid med DigiUng (Helsedirektoratet) om eit pilotprosjekt for å utferde MinID i skulen. Målet er å gi ungdom ein enklare veg inn til digitale offentlege tenester. I piloten har vi testa om det er mogleg å gjennomføre god nok ID-kontroll til at lærarar og rådgivarar på skulane kan utferde MinID til elevar. Erfaringane so langt er svært positive. Arbeidet vil halde fram i 2024 og førebu grunnen for eID til alle, i tillegg til arbeidet som skal i gang med digital lommebok.

I 2023 har Digdir også undersøkt korleis vi med Maskinporten kan dele skyressursar på ein sikker måte på tvers av verksemder. I samarbeid med EnTUR har vi undersøkt korleis data kan delast ut av eigen organisasjon med støtte i nasjonale løysingar for identitet for å sleppe å handtere identitet og onboarding i eigen organisasjon. Målet er å gjere det enklare å dele store analytiske datasett på ein mer effektiv måte. Maskinporten har vorte brukt som id-kontroll for offentleg sky. Piloten har så langt vore vellukka. Arbeidet held fram i 2024, sjølv om manglande finansiering reduserer handlingsrommet.

Piloteringa av Ansattporten, som skal løyse behovet for pålogging som tilsett, heldt fram i 2023. I 2024 utarbeidar direktoratet ein erfaringsrapport med tilråding om vegen vidare.

Som ein del av moderniseringsarbeidet med Altinn, samarbeider Digdir tett med Skatteetaten og NAV om å etablere Dialogporten. Løysinga skal gjere det mogleg for innbyggarar og næringsliv (inklusive revisorar, regnskapsførar og systemleverandørar) å stille seg til éin stad for å halde oversikt over digitale dialogar med det offentlege – og uavhengig av underliggande tenesteplattform. Dette vil gi meir fleksibilitet og moglegheit for skreddersydde løysingar frå tjenestetilbydarar. Samtidig skal innbyggar i hovudsak kunne stille seg til ei felles arbeidsflate, noko som også legg til rette for samanhengande tenester. Pilotproduksjon er planlagt tredje kvartal 2024.

Arbeid med nye finansieringsmodellar

Medan bruken av fellesløysingane aukar må ein sikre at drift, forvaltning og vidareutvikling kan skje på ein effektiv måte i åra framover. Veksten i bruken av løysingane inneber auka kostnader, og det pågår eit arbeid for å få på plass finansieringsmodellar som er forutsigbare og ivaretek hensynet til forvaltning og utviklingsbehov. Dei økonomiske rammene også i 2023 har vore begrensande, og hovudprioriteringa har difor vore retta mot sikker og stabil drift av løysingane. Manglande avklaring om nye finansieringsmodellar og mva-problematikk gjer det utfordrande å jobbe for utbreiing av løysingane. Dette gir seg vidare utslag i at offentlege verksemder som kan og bør ta i bruk fellesløysingar sit på gjerdet. Eit uheldig utslag er at offentlege aktørar kan finne det teneleg å utvikle eigne løysingar framfor å ta i bruk nasjonale fellesløysingar. Det er grunn til å tru at manglande avklaring vil medføre redusert vekst i bruken av fellesløysingar fram mot 2027.

Direktoratet har prioritert arbeidet med finansieringsmodellar og ventar på avklaringar frå departementet.

Modernisering av eID-porteføljen og styrking av drift-, forvaltning- og utviklingsorganisasjonen

Moderniseringa av systemarkitekturen på eID-området er eit arbeid som har pågått over fleire år og omfattar også innkjøp av ny driftsplattform. Dette skal sikre at Digdir i framtida kan handtere høgare volum og auka trafikk i fellesløysingane. Det vil også legge til rette for nye bruksområde, auka endringstakt og innovasjonsevne. Dette er viktig for å sikre eit akseptabelt sikkerheitsnivå for løysingane. Modernisering av applikasjonane har også pågått gjennom 2023.

I slutten av juni 2023 var nye ID-porten i ordinær drift. Digdir har jobba aktivt for å sikre at verksemdene som brukar ID-porten fekk ein god overgang til ny plattform. Større kompleksitet enn venta og utfordringar med leveransar på grunn av krigen i Ukraina medførte at prosjektet vart noko forsinka. I opprinneleg plan skulle alle tenester vere flytta innan 31. desember 2023. Denne fristen er utsett til primo 2024.

Med ny teknisk plattform følger endringskrav til organisasjonen. Arbeidet med kompetansestyrking, forbetring av prosessar, rutiner og arbeidsmetodikk held fram i 2024 slik at organisasjonen er rusta for å handtere nye behov, aukande kompleksitet og ein skjerpa sikkerheitssituasjon.

Delmål 4: Progresjon i flyttinga av tenester frå Altinn II til Altinn 3

Det har vore god framdrift i arbeidet med å flytte tenester frå Altinn II til Altinn 3-plattforma og bruk av Altinn Studio. Målet om antal flytta tenester vart ikkje helt nådd, men fleire tenesteeigarar er igang med å migrere sine tenester og mange tenester ligg klar til produksjonssetting. Det er eit omfattende arbeid som gjenstår og dette medfører krevjande prioriteringar både i Digdir og hos tenesteeigarane fram til 2026.

Moderniseringa av Altinn inneber at over 800 tenester i Altinn II flyttast til Altinn 3-plattforma. Fleire enn 61 innsendingstenester vart flytta til Altinn 3 i løpet av 2023. Ytterlegare 30 var ferdig utvikla per 31. desember 2023, men ikkje sett i produksjon på grunn av at tenesteeigar m.a. ikkje hadde fått på plass integrasjonen for å motta data inn i sine respektive fagsystem.

Det vart sendt inn 3 017 137 skjema i Altinn Studio i 2023, ein auke på over 88 %. Vi ser at terskelen for å ta i bruk den nye løysinga er lågare, og vi forventar vesentleg vekst på antal produksjonssette tenester i 2024.

I 2023 fatta EU ei adekvansbeslutning rundt Schrems II-dommen. Dette har i betydeleg grad redusert støyen rundt bruken av skyplattformer for fellesløysingane. Det er betydelig færre tenesteeigarar som problematisere det å ta i bruk tenester som nyttar amerikanske skyleverandørar. Dette heng saman med eit alvorleg trusselbilete der Azure og Google Cloud framstår som dei sikraste miljøa for å realisere og tilby digitale tenester.

I 2024 vil Digdir prioritere å bistå eksisterande tenesteeigarar med migrering, samt sluttføre arbeidet med Altinn Studio slik at det nye miljøet har tilstrekkeleg funksjonalitet. Dette skal ferdigstillast innan sommaren 2026.

Altinn Studio gir offentlege verksemder moglegheit til å utvikle moderne applikasjonar på den mest sikre, skalerbare og fremtidsretta infrastrukturen. Digdir er i gang med eit prosjekt for å spreie kunnskap om Altinn 3, noko som vil bidra til raskare flytting av resterande tenester.

Utfordringar

Som det framgår i omtalen av hovudmål 3 må det etablerast meir hensiktsmessige finansieringsmodellar for fellesløysingane. Grunnfinansieringa er ikkje tilstrekkeleg og tek ikkje høgde for behovet for drift, forvaltning, framtidig skalering og forutsigbarheit for tenesteeigarane. Samtidig som bruken aukar, blir rammene i praksis strammare på grunn av inflasjon og behov for nødvendige utviklingstiltak. Nytt lov- og regelverk, som WCAG-standarden og andre kommande reguleringar frå EU (m.a. Single Digital Gateway, SDG, og Data Governance Act, DGA), stiller krav om vesentlege endringar og dermed ressursar for å kunne bli gjennomført. I tillegg står vi overfor ein skjerpa sikkerheitssituasjon og ein auke i digitale angrep retta mot Digdir. Dette utfordrar oss på teknologifeltet, ressursmessig og tilgangen til rett spisskompetanse. Digdir vil endre finansieringsmodellar for alle fellesløysingane i åra framover, med plan om at vi har alle på plass til 2027. Det vil skje ei gradvis innføring slik at nokon fellesløysingar får nye finansieringsløsningar før andre. Dette er eit omfattande arbeid der vi må ivareta hensyn til forutsigbarheit for alle partar. Dagens situasjon skaper usikkerheit for offentlege verksemder og medfører utsetting eller forsinka digitalisering av tenester og at potensielle gevinstar av samanhengande tenester ikkje blir tatt ut.

I den breie porteføljen av fellesløysingar er det dessutan viktig å sikre god intern koordinering slik at ein ikkje utviklar overlappande produkt eller funksjonalitet. For organisasjonen inneber veksten i bruken av fellesløysingane at ein må effektivisere, forbetre, forenkle og automatisere drift og forvaltning. Digdir har henta ut effektar av dette arbeidet og slik klart å vidareutvikle løysingane i tråd med behov og forventningar.

Tilgang til data på tvers av forvaltninga og forvaltningsnivåa ligg på same nivå som sidan 2020. Manglande deling og tilgang på informasjon om datasett er ein bremsekloss for digitaliseringsarbeidet, arbeidet med samanhengande tenester og det å realisere verdiane som ligg i at data kan brukast sekundært. Med unntak av GeoNorge er det lite endring. For Datafabrikken har trafikken gått betydeleg ned i 2023. Digdir vil avvikle tiltaket i 2024. Det same gjeld Behandlingsoversikten og Datahotellet.

Prioriteringar og tiltak

Digitaliseringsstrategien "Éin digital offentleg sektor" skal støtte digital transformasjon i kvar enkelt verksemd og i offentleg sektor generelt. Viktige element for å realisere strategien er at verksemdene nyttar eksisterande fellesløysingar framfor å etablere eigne løysingar, og at dei deler data som dei forvaltar. Dei nasjonale fellesløysingane skal videreutviklast og forvaltast på ein samordna måte. Digdir sine kundar i offentleg sektor skal stole på at utviklingsplanane våre er forutsigbare og at dei som tenesteeigarar blir involvert i arbeidet med desse. For å sikre godt samspel mellom dei nasjonale fellesløysingane og dei mange ulike fagløysingane i offentleg sektor, blir det svært viktig å ha tett dialog med verksemdene og marknadsaktørane som leverer tenester til det offentlege. Dette gjer vi m.a. gjennom vårt tverrgåande marknadsteam. I 2023 vart det etablert fleire produktråd som bidreg aktivt i dei strategiske vurderingane av korleis løysingane skal vidareutviklast.

Fremste prioritet for Digdir er å sikre stabil og trygg drift av fellesløysingane og gi brukarar og kundar enkel og trygg tilgang til desse. I 2024 vil Digdir styrke drift og forvaltning for å framleis kunne tilby sikre, stabile og skalerbare fellesløysingar. Arbeidet med å styrke Digdir si evne til å forebygge, oppdage og handtere digitale angrep frå trusselaktørar held fram. Arbeidet med moderniseringene av plattformene held fram slik at forvaltninga kan nytte nasjonale fellesløysingar basert på marknadsleiande kjerneteknologi som køyrer på oppdaterte tekniske plattformer. Samla vil tiltaka bidra til at infrastrukturen som offentleg sektor nyttar i digitaliseringsarbeidet held eit tillitsgivande og tilstrekkeleg sikkerheitsnivå.